Louise Sund

Livet er PRETTY SWEET når man er 17 år gammel, lever liver i USA, har sommerferie og kan late seg hele dagen. Tror dere jeg savner Norge akkurat  nå? Hmmm - Ingen kommentar!





I dag skal jeg opp til Indy igjen, møte Margarit (Min venn dra Denver), og vi skal kose oss med et par dager down town. Willy blir også med meg. Nå er det jo ikke mange dagene til jeg sitter hjemme i Norge igjen.... Kjenner at det kommer til å bli en Bitter-sweet experience å reise herfra, og akkurat nå veier den bittre parten mye tyngre,  men det er ikke så mye å gjøre med det. Tror nok alt kommer til å se anderledes ut når jeg står på Sola klokken 9.15 neste lørdag.

Jeg fikk også mine karakterer for skoleåret i posten i går. Svært fornøyd meg hvordan jeg har gjort det, og jeg skal ikke klage.

Folkens ; vi blogges :)


.L

For å feire slutten på tennis sesongen møttes hele laget for lønsj, i treneren sitt hus. I tillegg var det prisutdeling og diplomer for sesongen.


Her står jeg mellom mine to trenere. Jeg vant "Most Valuable Player", passe kult altså!





Jeg er den første utvekslingsstudenten til å få denne prisen i noen sport i Martinsville High's historie.



Lagbilde.

.L

PS: se flere bilder på facebook

I går var den store dagen for alle seniorer på Martinsville High School. I finklær, og med hatter og kapper møtte de opp på skolen for å ta imot diplomen de har jobbet for i 12 år. Hele sermonien ble hold i gymsalen, og guttene hadde på seg blå kapper, mens jentene var kledd i rødt. De to elevene med det høyeste snittet på trinnet hadde på seg gullkapper.





Her er Ludi og hennes ekte far fra Belgia. Han kom for å se henne graduate.


Meg og Robbie.





Garrett, Ludi, Robbie, meg og Trish.

Litt synn at jeg ikke fikk graduate, men siden jeg bare er en Junior, får jeg nok vente til neste år. Hadde vært så kult om vi hadde dette i Norge også..

God natt, Norge

.L

Naa sitter jeg her - Min aller siste skoledag (EVER) i USA. Rart - det foles som ikke sa lenge siden at jeg skrev innlegget "forste skoledag". Men 10 maneder har gatt, og om 6 timer er jeg ikke lenger en HighSchool Student, da er jeg bare en vanlig Vidergaende skole-elev i gamle Norge.

Selv om skolen er over, betyr det ikke at det er pa tide a pakke og ta forvell. Til helgen er det graduation, og neste skal jeg ga til ulike moter for skolen. Jeg har ogsa en eksamen a ta neste uke, men det bor ga bra. Ellers skal jeg bare nyte sol og sommer og Amerika!

Haper dere har det bra, folks!

.L

I dag gikk Caitie og jeg på en avsluttningsfest for utvekslingsstudentene. Litt trist å si hadet til folka, når jeg vet at det er en veldig liten sjangse for at jeg kommer til se dem igjen. Flere av sudente fra Asia skal tilbake til områdene som har hatt bombing og skyting de siste dagene. Skummelt ! Skjønner godt at de har lyst til å bli her.

Som dere ser er solskinnet kommet, og jeg har bare 4 dager igjen før skolen slutter.





Da sees vi i Norge om 3 uker da, folkens :)

.L

Da er tennis sesongen over for min del. Jeg synes egentlig det er helt ok, det har vært veldig travelt. Jeg er svært fornøyd med mine resultater for sesongen: 12 vinn, og 2 tap.
I går hadde vi senior night for tennis, som betyr siste hjemmekamp for sesongen.


Her er våre 4 seniorer








Snakkes, kjære Norge

.L

Det har vært en anderledes 17 mai for meg:
Siden denne dagen kan sammenlignes med 4 juli for amerikanere, bestemte min famile seg for at jeg ikke trengte å gå på skolen i dag, siden de ikke gjør det, på deres nasjonaldag. Og for at jeg ikke skulle ha hjemlengsel, tok de meg ut til lunsh og på shopping. I tillegg ga de meg gaver - det var tydeligvis det de trodde man gjorde på nasjonaldagen.

Her har vi drikkepause fra shopping. Jeg hadde pyntet meg i rødt, hvitt og blått, for å hedre mitt fedreland. Har på meg røde sko og hvitt skjørt.

I tillegg fikk jeg velge middag for min spesielle dag. Valgte jo da kjøttkaker i brun saus. Jeg printet ut oppskrift fra nettet og Patty lagde det.  Det var første gang min vertsfamile hadde smakt noe som dette, og det var egentlig ikke så ille. Men må innrømme at kjøttkakene hadde ikke så mye smak, og sausen var ikke brun (kan ikke måle seg med bestemors kjøttkaker!)




De ser jo ganske norske ut, gjør de ikke ?

Håper alle der hjemme har proppet seg på is, pølser og brus, og fått nok av 17 mai til neste år. Ja, neste år- Da Stiller jeg frammerst i toget i bunad. You can count on it!

.L

Jeg har tenkt en del på hvordan det kommer til å være å sitte på skolebenken mens alle dere det hjemme er kledd i bunadd, spiser pølser og is, går i barnetog og leker leker. Jeg må innrømme at jeg er ganske mesunnelig, og regner med at jeg kommer til å få en ganske stusselig dag. For de som kjenner meg godt vet du at nasjonaldagen er en av mine favorittdager, og jeg skulle gitt en arm og en legg for å kunne gå i barnetok i morgen. Men man kan jo ikke alltid få det som man vil, og når jeg tenker på alt det jeg har opplevd, og som dere bunadfolk har gått glipp av, er det helt greit.

Eventyret mitt begynner å gå mot slutten. I morgen skal jeg på posten for å skippe ting hjem til Norge. Jeg har alt for mye ting her til at jeg kan få med meg alt på flyet. Det er i dag 3 uker og 6 dager til jeg har bena plantet på norsk jord igjen. Det blir både bra og trist. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det kommer til å si hadet to the people of Martinsville, og vite at jeg ikke kommer til å se dem igjen på en veldig lang stund. Jeg er blitt så vandt til vanene og livet de har her. Kommer til å savne alt til tusen. Men må også si at det blir bra og se alle igjen, snakke norsk og bo i mitt eget hus,. Alt i alt er følelsene mine blannet.

Jeg vet jeg har en del lesere som skal utveksle neste år. Først vil jeg bare si at du har tatt et skikkelig bra valg. På de neste 365 dagene skal du lære mer enn du trodde du skulle, oppleve mer, ha mer hjemlengsel enn du trodde var mulig, ha det kjekkere enn du noen gang har hatt før, og oppleve masse forskjeller mellom kulturer. Sånn har det ihvertfall vært for meg. Jeg har ikke angret et sekund på valget mitt som utvekslingsstuden. Ja- året har harr oppturer og nedturer, men sånn er det med alt annet i livet.

.L

Kjære Favorittonkel Gerhard
Gratulerer så my med 45års dagen!
Jeg savner deg!

klem Fra L

I dag er det nøyaktig en måned til jeg reiser fra Martinsville og The United States of America. Blannede følelser.

.L